torsdag 15. september 2011

En nordlending med danske på slep vender nesen heimat

Ja du leser riktig! Vi flytter! Endelig kan jeg si det rope til hele verden at vi skal hjem. Dette blir så spennende at jeg nesten ikke har ord for det. I løpet av de neste to ukene skal det pakkes, pakkes og pakkes. Hjelpes hvor har vi travelt. Og å pakke med en liten hjelper er ikke lett, men det bare må gå. Hundene skal vennes til å bruke flyburene sine, huset skal klargjøres til utleie og mammaen forsøker å unngå panikk (hver dag).

Men jeg er så glad for at vi endelig har tatt beslutningen om å reise hjem. Dansken min er også spent på hvordan dette blir, han har aldri opplevd mørketid før og årlige snø rekorder. Han tror forresten at mine landsmenn blir så glade for å få sin utflyttede nordlending tilbake, at de blir å stå på flyplassen med flagg og musikk når vi endelig lander (snilt tenkt).

Men hva i alle dager skal jeg kalle bloggen min for nå? Nå er jeg jo snart ut av "eksil". Og er det noen som vil lese bloggen min nå som jeg bare blir en vanlig nordmann igjen? Og hvis det blir litt stille fra meg fremover, så er det fordi jeg pakker, så hold ut, jeg kommer tilbake.

mandag 12. september 2011

Frokost på promenaden og ull

Man skulle ikke tro at man var i september, eller jo det tror man jo når man bor i syden.

Selv er jeg kjempelei sommer og den evinnelige heten.

Jeg er lei av at så snart man trør ut av dusjen, så klistrer håret seg til ryggen og man trenger en ny dusj.

Jeg er også veldig lei av å svette meg gjennom netter hvor det er helt vindstille og sikadene bråker i vei.

Det jeg vil ha nå, er høst! Gi meg litt kulde! La meg kle på lillemann noe ull, uansett hva det er, bare noe av ull! En ullsokk for eksempel.

Jeg vil ligge under min nye dundyne og kjempe med mannen om hvem som skal ha den (dobbeldyne).
Nesten ikke et øye på stranda

Jeg vil så mye jeg, men akkurat nå får jeg ta til takke med tidlig frokost på promenaden, tidlig morgen i Spania er ikke så dumt når alt kommer til stykke.
Hundene fikk være med og lillemann sover i vogna, perfekt
Hva vil du ha, sommersol og intens hete eller norsk vinterkulde og regn?

lørdag 10. september 2011

Aha det er sånn det er når de små begynner i barnehage

Lillemann synes barnehagen er et morsomt sted. Det er bare det at han knapt har vært der siden sin spede start. Men han har vært der nok til å ta med hjem både det ene og det andre. Morsomt det der hvordan man kan gå fra å nesten aldri være syk, til å bli fullstendig slått ut av mageinfluensaer og vanlige influensaer med øyekatarr på begge øynene. Og det værste er at det sikkert bare er en forsmak av hva som kommer.

Hvis du noen gang har hatt øyenkatarr på begge gluggene, så vet du hva jeg snakker om her. Man våkner stille og rolig om morgenen og kan ikke åpne øyenene, fomler seg i blinde på badet for å splashe vann på dem for å løsne opp klisterlimet, for å bli møtt av de rødeste, hovne øyne som stirrer matt tilbake på deg. Ikke et lekkert syn, og når det i tillegg renner fra nesa, halsen føles som om den har kaktus i seg, feberen brenner i kroppen, DA er det synd på deg.

Men mamma må man fortsette med å være, det kommer man seg ikke unna, selv om man helst bare vil inn under dyna igjen, så står bæsjebleier og selvmating på dagsordenen. Min kjære nabo som har reddet meg mange ganger i det siste med å passe litt på lillemann har vært bortreist, mannen har vært en tur i Norge, så lillemann kan skrive under på at mammaen har ikke vært noen morsom og underholdene mamma den siste uka.

Glemte jeg å si at lillemann også har vært syk, det var han som gav meg øyekatarren og influensaen, tusen hjertelig takk lille venn.

Men, nå skal jeg ikke bare syte og klage og håpe på medlidenhet. Jeg har også noe positivt å si. Verdeens tøffeste lillemann tok sine første 2 skritt i dag og det hele to ganger, så da gikk han 4 skritt for aller første gang! Kjempestolt mamma her og måtte felle en tåre. Flinke flinke gutten min.

onsdag 7. september 2011

Storesøsters førstehjelpsuke

Storesøster er som tidligere nevnt startet på medisinstudiet (kan ikke nevnes for ofte)

Denne uka har de førstehjelpsuke og dagens telefonsamtale gikk ala dette,
(S=storesøster M=mamma)

S-Åååååååå det er så morsomt, vi har førstehjelspuke, vi skal redde folk! (sagt med stor innlevelse og entusiasme)
M-Oi, hvor spennende, hva gjør dere da?
S-Vi skal utføre førstehjelp på folk i forskjellige situasjoner. (fremdeles stor glede i stemmen)
M-Aha, så da må dere "kysse" på hverandre, får dere noe beskyttelse? (bekymret for storesøsters helse)
S-nei det har vi ikke, og det er jo ikke som å kysse, man skal liksom gape over personens munn.
M-var ikke det litt skummelt, måtte dere gjøre det på ALLE?
S-Ja nesten alle og det var litt flaut, men jeg liker best å gjøre det på jenter. (her kunne jeg ikke unngå å le litt)
S-Det er så koselig med sånn førstehjelpsuke. I går lærte vi hvordan man skal få varmen i folk og vi satt helt inntil hverandre.
M-Høres koselig ut ja og litt av en ice breaker, regner med at du er blitt kjent med mange flere nå?
S-Ja litt bedre kjent, vi må hvertfall ta mye på hverandre (her må jeg igjen klukke litt)

Så alt i alt, så ser det ut som om storesøster koser seg på uni.
(ps, utdraget av tlf samtalen er gjengitt med storesøsters tillatelse)

mandag 5. september 2011

Norges håndballforbund neste?

Lillebror har utviklet litt av en høyrearm. Han har faktisk fått større muskler i den armen nå.
Sjekk den posituren før han setter inn støtet. Legg også merke til min geniale måte å tape hjørnebeskytteren fast på, ser fint ut eller hva?

Kaste med ball er det morsomste som finnes, vel det og å snike seg bort til trappen for å bestige den, farlig farlig men så kjempemorsomt, not.

Han kaster med sånn presisjon at jeg vurderer å legge ut en Youtube video av han og håper noen i håndballforbundet ser det og bare blir SÅ imponert.

Ikke bare får han ballen dit han sikter, men han har utviklet et helt spesielt "kaste med ballen brøl" og strekker kaste armen opp i lufta etter hvert kast, liksom for å understreke hvor fornøyd han er med akkurat DET kastet og de hundre kastene før det.

Så hvis du kjære leser har noen som helst kjennskap til håndball(forbundet), ikke nøl med å gi lyd fra deg.

lørdag 3. september 2011

Organix riskaker

Lillemann har lagt sin elsk på disse riskakene fra engelske Organix

De er perfekt for små barnehender når de skal lære å mate seg selv.
Inneholder ikke sukker, salt eller fargestoffer. Sånt liker vi!

Har vi noe tilsvarende i Norge for babyer på 7 mnd+?

fredag 2. september 2011

De giftfrie skoene i action på Galaxia

Tenkte det var på sin plass å vise frem LL Cool Kai i sine nye giftfrie Pediped sko.
Klar for avgang, Galaxia watch out for the coolest boy in town!
I dag har vi vært på Galaxia soft play center i Guadalmina for å treffe en av mammas beste venninner som flyttet til England for en stund siden, men som er på en snarvisitt her på kysten i noen dager. Det er det som er så dumt med å bo i utlandet, man møter mange nye mennesker og når man endelig blir godt kjent med de, så flytter de. Så på en måte er man hele tiden på jakt etter nye venner.

Kai fikk skikkelig boltret seg og kysset med en annen 10 måneder gammel baby (jente). Han er i skikkelig kyssemodus for tiden og deler villig ut til høyre og venstre. Heldigvis var den andre babyen veldig mottakelig for våte kyss.

torsdag 1. september 2011

Prinsesser på erten, koselig blogg og blogg butikk

Prinsesser på erten er en koselig blogg som jeg har fulgt en stund nå.
Bloggen har nettopp byttet navn og derfor er det fine giveaways akkurat nå.

Sjekk ut bloggen her






Nye giftfrie sko

Lillemann har fått nye sko siden han skal stå/gå overalt. Disse fant jeg i en kjempesøt barnebutikk i San pedro, som heter Mini Mi
Kule sko til kule lillemann

De kommer fra Pediped, next best thing to bare feet.

De er laget i kjempemykt skinn som er non-toxic og kan brukes både inne og ute. De er ikke harde og stive som mange sko er, de er mere som en myk og god tøffel. I tillegg kan de skilte med å være håndsydde og kule.
Bare rolig, lillemann har ikke fått rosa sko
De finnes i mange fine farger og mønstre og jeg synes de rosa her ville passet supergodt om lillemann hadde vært en jente. Dessverre er storesøster nok litt for stor til å gå i sånne, tror ikke medstudentene hadde blitt så imponert om hun troppet opp på forelesning med disse.