tirsdag 21. juni 2011

Hvorfor gaper jeg når jeg mater lillemann?

Ja hvorfor gjør jeg det?
Mannen min var så snill å gjøre meg oppmerksom på denne lille uvanen jeg har tilegnet meg.
Tusen takk mannen min for at jeg nå i tillegg til å ha fokus på matingen også konsentrerer meg om å knipe sammen munnen.

Og jeg har virkelig forsøkt å holde munnen lukket.
Det bare går ikke.
Eller det funker kanskje i et par teskjeer også er det som om munnen min bare må gape igjen.
Da jeg ikke fikk overtalt mannen til å ta et matebilde, sikkert best også,  har jeg laget et selvportrett

Har forsøkt å tulle det bort med at jeg konsentrerer meg,
ja for det er jo virkelig vanskelig å mate en baby uten at det blir for mye søl.
Kjempevanskelig!

Kom over et innlegg på nettet hvor andre også innrømmer at de gaper ved mating,
en som til og med gaper når hun mater pasientene sine.
Virkelig godt å høre at jeg ikke er alene om dette.

Noen som har en god forklaring på hvorfor man gjør dette?
Og tror jeg må kjøpe meg et stilig munnbind hvis jeg ikke kan holde opp, eller?

8 kommentarer:

  1. Jeg trodde dette var vanlig praksis hos alle? Mener til og med å ha lest om at man skal gape og si nammenamlyder etterpå, for at babyen skal herme etter og synes at det er godt. Jeg gaper hvertfall når kenguruen ikke vil gape, og da ser han på meg og ler av meg, noe som fører til at munnen jo går opp og maten kommer inn. :)

    Nydelig selvportrett forresten. Du har sannelig en alternativ karriære i bakhånd, ser jeg. Ser litt ut som du bare løfter mini opp i lufta, med den gigantiske muskelarmen din, mens du mater han. Men det skulle vel være at han satt i stolen? hihihi ;p

    SvarSlett
  2. hihi, jeg kan se det nå at det nok ikke er så tydelig, du skjønner jeg er ikke så flink med sånn paint greier og fikk ikke til å lage bildet større :)
    Mini gaper fint selv om jeg ikke gaper, så når vi er ute av huset på cafe feks, så konser jeg kjempemasse, visste jo ikke engang at jeg gjorde det :)

    SvarSlett
  3. Har ingen god forklaring, men kan i hvert fall konstantere at jeg selv også til tider gjør det...

    Du er like dyktig på datategnefronten som meg ;o) Jeg slo til med egenkomponert illustrasjon i går, men må vel innrømme at jeg er mer glad i fotoapparatet...

    SvarSlett
  4. Vi prøver vel å få barna til å gape. De skal jo lære ved herming ;)

    SvarSlett
  5. Jepp gjør det jeg også.
    Tar meg selv i det til tider og er glad det som regel ikke er noen i rommet da.. Og hvis det er det så har de forhåpentligvis fokus på minstemann :P

    SvarSlett
  6. Heisann,
    jeg gaper også, hehe:) Tror jeg er så konsentrert og lever meg slik inn i lilleøsters evne til å spise, at det bare blir slik. Prøver å skjerpe meg når det er folk tilstede:)
    Morsomt innlegg!

    SvarSlett
  7. Det er faktisk slik som Hjertbank sier: Vi lærer - barn lærer - ved herming. At vi gaper når barna våre skal gape er instinktet i oss. Vi har så mange gode og nyttige instinkter, tenk så bra! Noen av de er jo også morsomme :-) Fortsett å bruk instinktene og magefølelsen din for barnet ditt. Da blir du en god nok forelder! Lykke til... Klemmer

    SvarSlett
  8. Det var nesten det jeg trodde, at det var et instinkt, og da er det jo umulig å motstå :)

    SvarSlett